SKØNLITTERATUR

Skönlitteratur är en samlingsterm för berättelser och andra texter skrivna med konstnärliga mål. Innehållet kan vara helt fiktivt eller bygga på verkliga händelser. Skönlitterära verk kontrasteras mot facklitteratur och är en av de populäraste kulturformerna. Formen är vanligtvis prosa, men även lyrik, dramatik och essäistik ingår i skönlitteratur.

Det engelska begreppet ”fiction” används dels i samma betydelse som svenskans ”fiktion”, men är också en strikt litteraturvetenskaplig term, och innebär som sådan motsatsen till ”non-fiction”, ”facklitteratur”.

I svenska bibliotek klassificeras skönlitteratur under bibliotekssignum H. I det internationellt mest spridda biblioteksklassificeringssystemet, Dewey, sorteras skönlitteratur in under signum 800.

Hvorfor skal vi læse skønlitteratur i skolen?

 

Hvorfor skal vi i det hele tatt bruke tid og ressurser på å lese skjønnlitterære tekster i skolen? 

 

Fantasiens verdi for forskning, kunnskapsproduksjon og viten må ikke undervurderes – og ei heller nedprioriteres i skolen. Uten evnen til å fantasere og å gjette seg til løsninger ville vitenskapen, og med det den moderne verden, havnet i stagnasjonens onde sirkel. Vitenskapelig utvikling handler om utopier og hypoteser, drømmer og oppdagelser; vitenskapen handler om fantasiens kraft. 

 

Alle skolens fag, timer og emner er bygd opp med bakgrunn i faksjon, men ikke løsrevet fra den fiksjonens verden. Elevene kan lettere forså sin egen verden om de også ser den gjennom et skjønnlitterært perspektiv. Leseren får ta del i vår egen, men likevel en annen verden. Vi får en annens persons perspektiv på hvordan verden er bygd opp og satt sammen. Vi møter personer som gjør inntrykk og sterke mellommenneskelige relasjoner. Skjønnlitteraturens mange former kan hjelpe leseren til ”å bli kjent med” personer man aldri ville møtt, i situasjoner man aldri kunne forestilt seg. 

 

Skjønnlitteraturen har mulighet til å skape en annen forståelse for og følelser rundt aktuelle temaer enn hva lærebokspråket er i stand til å gjøre. Ved å bruke fortellinger endres klasseromsatmosfæren, og dette kan videre bidra til engasjement og undring. Behovet for undring ligger latent i mennesket – gjennom denne undringen er vi programmert til å lese og lytte. Ved å nettopp lese og lytte vil vi møte og se oss selv gjennom og i andre mennesker og karakter, i andre tider og på andre steder. Disse perspektivene kan endre oss, og hjelpe oss å forstå oss selv, vårt liv og vår tilknytning til samfunnet rundt oss.

Tove Ditlevsen (DK) -

Barndommens gade

Jeg er din barndoms gade, 
jeg er dit væsens rod.
Jeg er den bankende rytme 
i alt hvad du længes mod. 
Jeg er din mors grå hænder 
og din fars bekymrede sind, 
jeg er de tidligste drømmes 
lette, tågede spind.

Jeg gav dig min store alvor
en dag du var vildt forladt,
jeg dryssed lidt vemod i sindet 
en drivende regnvejrsnat.
Jeg slog dig engang til jorden 
for at gøre dit hjerte hårdt,
men jeg rejste dig varligt op igen 
og tørrede tårerne bort.

...

© 2018 by NordFik. Proudly created with Wix.com